Selin

http://selinianer.blogspot.com

hvorfor ENDA en ny blogg?? ikke at jeg ikke liker denne bloggen, men med den nye bloggen kan jeg blogge fra mobilen, alle døgnets tider. sende inn bilder og vidio fra mobilen.... kansje jeg blogger mer. kansje ikke...
care to find out??? =)

skulle til en spesialist i dag, det lå i sandvika, uti skauen ett sted. Hadde gruet meg lenge da det sto ett manne navn på innkallesen, jeg tåler ikke menn. Tåler dem ikke pga det faren min gjorde mot meg for mange år siden. Men jeg dro. Først måtte jeg på Traffikanten å få hjelp om hvordan jeg skulel komem meg dit. Tog først så buss, greit nok ikek så vanskelig tenkte jeg og dro. kom fram med bussen og sto midt uti øde og greide ikek annet enn å gape og si: eeeeh... ?
jeg gikk der veien fulgte meg og ringe spesialisten, han sa jeg gikk feil vei, jeg måtte gå tilbake ett buss stopp og slik og sånn, oki tenkte jeg sikkert ikek så vanskelig, så jeg gikk tilbake og slik og sånn, endte enda mer øde og spurte en ung kar som sto å skrapte is på bil ruta si utenfor det nydelige huset. Han gikk inn å googlet for meg, lastet ned map på mobilen sin og kom ut å forklarte så godt han kunne. jeg takket pent og tok mot til meg og gikk videre. Men feil igjen, så jeg snudde gikk tilbake og prøvde en ny vei som lå rett vedsidnav den veien jeg hadde gått. kom til en blind vei og knakk sammen i tårer for da hadde jeg gått å letet i 1 fuckings time, føle meg som en idiot og hatet meg selv fordi jeg eier ikek rettnings sans for ei kr. følte meg rett og slett verdiløs og inkompatent -_-
så ringte jeg nav damen min, hun var ikek å få tak i så jeg forklarte hun som tok tlf at jeg hadde rotet meg bort og trengte å bli forklart hva i alle værden jeg sku gjøre så begynte jeg å gråte igjen, flaut og idiotisk, bet meg selv så harst at jeg har sår på innsiden av kinnet. men i det minste greide jeg holde tårene mine for meg selv en liten stund lenger. Så hun som tok tlf på nav ba meg vente litt, jeg hørte på en måte at hun skjønte det var krise så hun fikk tak i nav damen min og hun forklarte veien, og hun fortalte også at han jeg skulel til var den snilleste spesialisten hun hadde å sende meg til. hun vil veldig gjærne at jeg skal få innvilget ung ufør da hun vet hvor mye jeg har sliti og hun vet også hvor hardt jeg har prøvd å komme meg på bena. virker som om hun forstår meg på ett eller annet mærkelig vis. så jeg tørket tårene nok en gang og hun ba meg stå å vente mens hun ringte spesialisten å ba han hente meg. da han kom i lille bilen så jeg at han var gammel, en bestefar. ikek skummel i det hele tatt. så litt ut som sko maker andersen. han hadde di typisk snille øynene. Så over til vanskelige parten, han sa jeg bare skulle si i fra om han spurte for mye, men hans jobb var å finne ut om jeg hadde en sykdom som hindret meg i å ha ett normalt liv, angående skole og jobb. startet rolig med skole og hva jeg drømte om å bli, så familie spørsmål, jeg fortalte om mor og resten av familein, som kom på spørsmålet om far, han hadde jornalen fra psykologer jeg har hatt og viste jo alt om diagnoser og slikt jeg hadde hatt. jeg fortalte at jeg hadde sendt noen få mail med far og dust som jeg er så begynte jeg faen meg sippe igjen -_- flaaaaut!!!! jeg bet meg i leppen og kjente jeg blødde nå, men skjerpet meg å prøvde å snakke videre. han var veldig koselig og tråkket veldig varsom frem,  han lurte på om jeg fortsatt haddestemmer i hode mitt slik som før, om jeg fortsatt så di andre(meg) men det gjør jeg ikke. jeg håper og tror at di er borte foraltid. for om di skulel komme tilbake vet jeg helt sikkert at jeg ikke er sterk nok. han lurte på åssen dagene mine var om hva jeg gjorde. jeg fortalte jeg spiller for det meste eller koser med pus. er med kjæresten i helgene om han ikek har noe annet viktig å gjøre. han spurte Du tenker ikek på å dø lenger? jeg ble stille. han så på meg og prøvde å fange blikke mitt Hva du tenker spurte han, jeg sa: jeg har ikek akkurat noe å stå opp for som alle andre, ingen jobb, ingen venner, bare pus som trenger mat. så jeg behøver ikek stå opp før 4-5 når folk slutter på jobb og skole, er da det skjer noe. men jeg står opp bare for å få følelsen av at jeg ikek er mer unormal enn jeg er. jeg behøver ikek legge meg eller ha døgnrytme, men jeg liker å ha det, for å holde håpet oppe om at jeg kansje en dag får en studie eller en deltids jobb, noe å gjøre. en mening til å stå opp.
Han fortalte på slutten at han kom definetift til å anbefale at jeg blir søkt inn på ung ufør. og kom til å jobbe hardt med å skrive en god raport for å overbevise nav styret om dette. det vil altså si at jeg får dobbelt så mye penger vær måned som jeg har pleid å gjøre om det blir invilget. så alt i alt så prøver jeg å se det posetive i a rive opp gamle sår og bite i stykker innsiden av leppa mi.... jeg greier ikke spise ordentlig uten at det svir som F .... jeg er tung i hode, såppass at jeg ikke greier spille en gang, ikke greier å dra hjem til kjæresten, orker så vidt kose på pus. sitter bare her, tenker, lurer. og nå ble jeg bedt ut for å treffe ei jeg så å si aldri ser og som endelig er i norge :( hater å måtte si nei til å treffe henne, hun drar jo i morgen igjen -_- fuck!!! no wonder i got no frinds..... vel har R-mjauen som er spilel kompisen min. han er koselig å snakke med, og spille med.

kjenner jeg trenger ferie fra værden, om jeg bare kunne tatt md meg winterharted på noe morsomt, rave eller noe. Så ville alt vært fint<3 i miss you =( and youre smile, and youre humor.... and youre angry face saying gaaah im to tierd...youre so cute<3

vil legge meg ... er så trøtt og ikke minst sår i øya... men kl er 19.00 nå... =/ kan ikke legge meg SÅ tidelig ;(

håpe dagen i morgen blir bedre<3

ADVARSEL: masse masse bilder!!!!!

Jeg liker å tro at forandring fryder.... men alt for ofte forandrer jeg meg, og jeg lar meg selv gjøre det, jeg liker å utforske stiler, jeg elsker å gjøre noe nytt med håre, med klær med stil, med musikk, osv.
Men noen ganger stopper jeg opp å ser tilbake og lurer på om jeg er slik jeg tror jeg er, eller om jeg forandrer meg fordi jeg ikke egentlig vet hvem jeg er. Jeg har vel hatt så å si nesten ....neeesten alle stiler som jeg vet om og som jeg har trua på at jeg kan greie å imitere. Jeg har så udugeli lyst på pannelugg å rødt hår slik som jeg hadde en gang i tiden (bilde er redigert på)

Men kjæresten liker ikek rødt hår og han liker ikke pannelugg -_-

Jeg er også utrolig facinert/inspirert av Raquel Reed,

vet ikke om turkeese (aner ikek åssen det skrives) kler meg da... hun er mørkere enn meg i huden også, for ikek å snakke om at hun ser helt sinnsykt nydelig ut :-O *elsk på sminke og tattooeringene* oooog ett bilde til av det vakkre vesene ^^

her er noen av di forkjellige stiler/hår sveiser jeg har hatt med tiden:

Emo perioden min, før den kom ordentlig til norge og alle 14'issene tok helt av... ett bilde til fra emo perioden

Før jeg klippet meg kort hadde jeg hår til korsryggen, helt sort, lang sort skinn frakk og gikk ALTID i sort eller mørk lilla xD off....ja utenom den ENE ola buksa jeg eide som var utrolig behagelig å gå i *savne*

SÅ, hva skjedde etter emo perioden mon tro *tenke* jo like før emo perioden var jeg attension whore til tusen (sorry crappy engelsk!)

du ser tegninga av uber goth??? :P hahaha offa mei... annyhow....

klippet meg jo, ble emo som sagt.... og plutselig var det nada oppmærksomhet fra gutter, men jeg tror det var det jeg ville.... se hvem som likte meg for den jeg er og ikek det jeg så ut som. ung og dum.

SÅ fikk jeg pannelugg, å begynte å farge den i farger, først rosa:

Så ble det rødt:

Så ble det sort, men jeg puffet det opp bak, noe jeg finner ubegripelig vanskelig -_- håret mitt bare faller ned igjen etter en time :(

Men jeg har altid vært glad i falsk hår og parykker da ^^ så hendet jo det ble litt slik og sånn:

da kommer jeg ikke på noe mer parykker og falsk hår.... *se igjennom bilder*

så begynte jeg sakte men sikkert å falle for pin-up stilen:

mja....orker ikek laste opp fler bilder ^^,

nå har jeg værtfall veldig veldig lys farge på håret, honning.
men har skjeldent lyst til å pynte meg. sist jeg pynta meg var på nyttårsaften, og etter maten skiftet jeg til joggebokse hehe....

Så nå om dagen er jeg kjent som:

Fått stasjonære pc'n min hjem nå, spiller alle spill på full grafikk å stor koser meg ^^
nå er DC Universe Online vært øyeblikk ferdig nedlasta, så daavslutter jeg med yaaay spille xD

(dette blogg innlegge var egentlig bare underholdene for meg!!!
hehe tror jeg datt ut av emne mitt litt men men ^^)

er ganske død denne bloggen. men skal prøve å skrive noe .... som ikke er sang tekst og face opptatering lol.

hvor skal jeg starte mon tro :/

nja, hatt mine ting å slite med. prøver jo å holde det mest for meg selv, vet også at jeg er blitt mer utolmodig med året, ikke bra :/ jeg blokker ut når folk klager, jeg har kansje ei eller to venner som jeg faktisk prøver å lytte på når di klager. fordi jeg bryr meg for mye om dem, uten om det bare blokker jeg ut. og svarer mhm eller går bra eller annet vas. tåler ikke unskyldninger i hauger eller klaging. går inn ene øret og ut det andre.

har masse fotografer som vil bruke meg som modell, men jeg begynner å miste litt interessen for FTP, spesifikk når det tar folk halvt år å sende bilder på mail eller cd, det er bedritent gjort for å være ærlig. så i år tar jeg IKKE bilder med noen som jeg kjenner GODT eller kan skrive en kontrakt med meg om at bilder får jeg innen så lang tid og han/hun har copyright på det osv. har noen kontrakter men...annyway, er mye jeg vil skrive men jeg GIDDER IKKE -_-

var i Trondheim for en måned siden ca, dro med natt bussen torsdagen, var der fredags morgen, kan si kort at det var fantastisk, elsker trondheims folket....ja dere er fantastiske mennesker. aldri før har jeg kunnet være meg selv 100% uten å få rare blikk før og heller få folk til å le eller smile. folk skjønte humoren min og syntes ikke jeg var snål og ... freaky .... det var deilig. og være med søte vennined pusen min som jeg har savnet noe sykt.... i loves you too much.... savner deg og dere andre i trondheim alt alt aaaalt for mye :( Muff..... synd dere dumminger spiller på konsoller!!! :P *poke på dere* men senere i desember fikk jeg bedre kontakt med en annen spilel venn, aldri spurt hvor gammel han her eller hvor han bor, bryr meg skjeldent om det med folk.... men etter vi spilte masse sammen og snakket en del fikk jeg med meg at han bor i trondheim, -_- han også... fuck, alle venner bor i trondheim og her sitter jeg alene i oslo, bor i oslo av kunn 1 grund .... kjæresten. jaja.... elsker han alt for mye til å bare flytte. har spurt om han er intrisert å flytte til trondheim, men det vil han ikke værtfall :( men men .... fikk stasjonær pc av han i jule gave da :-O så blir mye gaming og inne sitting i år -_- chatte med trondheim venner og gaime med mmmmh hva skal jeg kalde han da (siden jeg ikek nevner navn i innlegg lenger) R-mjauen ... snålt kalde navn, jaja ^^ you like it :P omg jeg kjeder meg -_-

*tenke* ja og jeg har fått grønt lys fra nav om å flytte, di sier at så lenge huseieren ikek kan gi meg en ORDENTLIG GYLDIG KONTRAKT så har han ingen rett til å kreve noe av meg. men han har også lov å kaste meg ut på dagen. så jeg har lagt ut søknad om å flytte. http://www.hybel.no/bolig/stille-gamer-jente

skal snart legge ut annonse for om noen vil flytte inn her... tviler på at noen vil bo her men.....ikke egentlig mitt problem.

hmmm,har tatt highlights i håret, så her kommer bilde av meg med det og bilde av pc jeg fikk til jul.

Pc'n miiiin <3

har dilla på å spille Left 4 Dead 1 og 2 ^^ spiller via steam jeg da og ikek på fuckings konsoll -_- psss.....
har sikkert glemt å nevne noe og kommer jeg på det sier jeg bare fuck it...

signing off.

Warning: dette er en klage post!!!!

jeg bannet på at jeg aldri skulle klage offentlig igjen, skulle aldri la folk få vite åssen jeg egentlig har det.
jeg greier fint å ta på meg smile masken å fortelle om alt det posetive jeg har å leve for.
og det verste er jo at ingen ser hvor død jeg er på innsiden.
ikke en gang min nærmeste (kjæresten) ser meg. Han vet at jeg sliter med søvn, han bare vet ikke hvorfor,
fortalte han forrige uke at det er marreritt om faren min, mareritt om mamma, og mareritt generelt om ting om monstere eller 'noe' som jeg flykter fra, liv red... jeg våkner opp å ender med å gråte. Ingen hører meg gråte, ingen vet hvor vondt jeg har det. Det startet for snart 4-5måneder siden. Da mamma bare ringte for å komandere meg til å ta opp rettsaken mot pappa, fordi han ville treffe sin sønn. altså min lille bror. jeg sa nei, og hun fortsatte å ringe vær dag, ikek noe 'hei åssen har du det' eller 'savner deg vennen' bare kalde ord om hvordan jeg ødlegger hvordan jeg er egoistisk å tenker bare på meg selv fordi jeg ikke vil ta opp rett saken. det var uendelig med ord som såret langt inni hjerte rota, etter to uker med en mor som ringte å kjefta på meg å bare rev mer og mer opp gammle sår. sluttet jeg å svare når hun ringte. jeg var ødelakt, min egen mor som jeg har vært så tålomdig med. jeg orker ikke å bli styrt som en robot, derfor flyttet jeg til oslo, leve mitt eget liv, få egene meninger. hun likte aldri det, ringte meg kansje en gang i halv året, ettervært begynte hun ringe oftere, men bare for å klage over åssen hun hadde det. jeg lyttet og var der så godt jeg kunne. slik som jeg altid gjør, slik som jeg har gjort hele livet. tilogmed da jeg var liten passet jeg på min mor. enda jeg fikk kjeft for å sto opp om natta for å klemme henne da jeg hørte henne gråte. jeg tilga altid alt hun sa og gjorde, uansett hva det var, fordi hun var min mor.

jeg sendte pappa ett brev på facebook, han svarte meg 2-3uker senere, altså i går. jeg fikk svar på så mange spørsmål, og jeg ser det nå.... jeg ser en far som er lei seg for det han gjorde og som vet at mamma har sagt ting så jeg ikke skulle like han. han viste ikke om meg før jeg var ti, derfor så jeg han aldri som liten. han viste mer omsorg og savn i den eneposten jeg fikk i svar enn hva mamma har gjort på 4-5år :'( DET var vondt å endelig se at mamma har lyvet til meg om så mange ting i så mange år, og vite at nå som hun ikke kan kontrolere meg vil hun ikke ha noe med meg å gjøre. har ikke hørt fra henne på 4-5måneder da jeg sluttet å svare. hun bare ga meg opp, som om jeg var bruk og kast. i går kveld følte jeg meg så ensom og ødelagt at jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, sendte sms til kjæresten han ville lese posten så ba han logge inn på fb kontoen min å lese, han svarte at han skulle lese det i morgen(i dag) fordi han var trøtt og ville sove. følte meg veldig .... skyvd bort ov minderverdig. i dag har jeg problemer med å ikke gråte. jeg greier ikke smile, hørt på all gla musikken min, greier ikke smile, sett på gla serien min, greier ikke smile, sitter bare her, tørker tårer. sendte sms om at jeg ikke orker dra på bleach kveld i kveld, og igjen fikk jeg svar som fikk meg til å lure på om han bryr seg om åssen jeg har det. er det rart jeg aldri forteller -noen- om føllelsene mine. det finnes ingen som bryr seg!!! di sier di gjør det men det tror jeg ikke på lenger, di vil bare se deg smile og le, så fort du har det vondt så ser di en annan fuckings vei :'(

jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg i dag, blir bare liggende å glo tomt i lufta og tørke di forbanna tårene. jeg skal liksom på shoot i morgen også, men tror ikke jeg orker, er alt for ødelakt inni meg.
i can't remember last time i feelt so alone, forsaken and unloved. takk for at du bryr deg liksom :'(

ja, skjedd mye forandringer for tiden, jeg blir nesten paff og noe flau over forandringene men vender meg vel til det ^^ jeg er mer 'barnslig' enn før. liker sånne ... små jente leker som my little pony (helst i rosa,lilla og gul) liker barbie, liker bade gakk'er i søte farger. Har en elsk ovn for fargene Rosa, lys lilla, lys blå og lys gul. jeg bryr meg ikke lenger så mye om 'kule goth klær' eller 'kule ting innen for alternative miljø' for ja, jeg brydde meg alt for mye om slikt før. anyhow, fått solgt noe men ikke alt. så på 2 måneder har jeg kjøpt (ja for jeg er shoppeholiker og derfor er jeg atid blakk)

en lys rosa varm vinter ganser på H&M, nye vinter sko, vinter kåpe,

t-skjorte fra ebuy--> 

og kjolen jeg har ønsket meg så uendelig lenge fra collectif

er den ikke fiiiiiin??? :D i'm so in love<3

hm, hva mer å rable om i en offentlig blogg?
skal på fotoshoot i drammen i morgen, blir spennende,
nytt tema og ny fotograf og frisør, make up artist  Sølvi Strifeldt.
om jeg får noen av bildene så kan jeg sikkert laste opp noen i bloggen ettervært.

var på bilmesse 31.okt - bilder ligger på FB =)

så noen bilde av meg, ja det er redigert på. siden det er dårlig lys her og det lyse jeg står i gjør bilde orange så hadde ikke særlig mer velg enn å redigere. *sukk* men ble fornøyd jeg ^^

så prøvde jeg meg på halloween sminke, siden jeg ikke aner hva jeg skal kle meg ut som hehe.
til oslo folket, det er Halloween party på Gotham Nights link--> http://synth.no/node/8520

og til slutt må jeg legge ut mitt yndlings bilde av alle bilder i værden<3

Værdens søteste gakk, i love yoooou<3

og ja, har dilla da veitu.....

ENDELIG, er det Cyberdyne igjen :D *glede seg som en unge* (klikk på linken under)

http://synth.no/node/8565

Er alt ting godt?? ^^

så jeg vil beklage trofaste lesere med at jeg blogger en gang i måneden ca. Men jeg føler ikke lenger noe trang til å informere folk om mitt privat liv. Jeg føler ingen trang til å bli hørt, eller klage. Mærkelig åssen man kan kjenne at man forandrer seg. Man begynner å like andre type klær, andre type musikk. Jeg snakker om ting som ikke er noe likt det du har pleid å høre og ha på i over 10år. Jeg har begynt å like club skikkelig godt, Jeg elsker å danse hele natta, jeg elsker å bare gi etter til musikken å elske livet, danse til 4 om morgenen å være helt gåen i bena. Og føle at kroppen er støl og 'ødlagt' dagen derpå. Jeg sitter altid med ett stort glis om kjeften og er jeg heldig så kan jeg krype meg oppi armkroken til kjæresten. Værdens hærligste kjæreste. Endelig har jeg lært meg å gi slipp på alt hate og usikkerheten jeg har klamret meg fast i, i så mange år. Jeg forandrer meg, og jeg elsker at jeg endelig har en trofast og ærlig mann ved min side. Du gjør livet værdt å elske, jeg elsker å leve, og jeg elsker at jeg har deg ved min side!!

Til alle som en gang skuffet eller såret meg. Du er tilgitt om du ber om en ny sjangse. Til alle som bare er min venn fordi jeg har alternativ stil å er 'kjent' i alternativ miljøet i oslo, sorry mac. En ekte venn er der uansett åssen klær man har på seg. Jeg vet hvem som er mine ekte venner og hvem som snakker bak ryggen min eller ikek vil bli sett med meg når jeg går i 'normale' klær. Di som er værdt det får oppleve meg 100% dere andre... gå å lek ego ett annet sted, i'm moving on with my life! ;-)

Jeg er dessverre ikke så mye på facebook lenger, blogger ikke lenger, sitter å spiller om jeg er på pc'n, hører på musik, eller er på kaffe/vindus shopper med vennineder <3

Hey,
Slow it down
Whataya want from me
Whataya want from me
Yeah.
I'm afraid
Whataya want from me
Whataya want from me

There might have been a time
When I would give myself away.
Ohhhhh
Once upon a time I didn't give a damn
But now
Here we are
So whataya want from me
Whataya want from me

Just don't give up
I am working it out
Please don't give in
I won't let you down
It messed me up
Need a second to breath
Just keep coming around
Hey
Whataya want from me
Whataya want from me
Whataya want from me


Yeah.
It's plain to see
That baby you're beautiful
There's nothing wrong with you
It's me
I'm a freak
But thanks for loving me
'Cause you're doing it perfectly
Yeah there might have been a time when I would let you slip away
I wouldn't even try
But I think you could save my life

Just don't give up
I am working it out
Please don't give in
I won't let you down
It messed me up
Need a second to breath
Just keep coming around
Hey
Whataya want from me

Just don't give up on me
I won't let you down
No I won't let you down



(sang tekst fra adam lambert whataya want from me)